Sametingspresidentens tale til sametingsrådets beretning om virksomheten

Sametingspresident Aili Keskitalo sin tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, som hun holdt under plenumsmøtet 5. mars 2019.

Ođas | Almmuhuvvon

Møteleder,
FNs internasjonale år for urfolksspråk er nå i gang. Nylig deltok jeg på den offisielle åpningen i Paris og i New York, og for Sametingets del åpnet vi språkåret her i Sápmi med en stor språkkonferanse i Tromsø den 4. og 5. februar. Over 300 personer hadde meldt seg på til konferansen, og den første dagen var det over 500 personer som fulgte streamen til Sametinget. Det var svært gledelig å oppleve at våre språk vekker så stor interesse og at vi fikk diskutere ulike samisk språkspørsmål – på samisk. Fra Sametingets side har vi prioritert de samiske språkene. Språkene våre er viktige for den enkelte språkbruker, for det samiske folk og for samfunnene våre. Språkene knytter oss sammen som folk, de bærer med seg vår kulturarv og våre verdier. Derfor må vi ta vare på språkene våre, legge til rette for dem og gi dem mulighet til å vokse og utvikle seg. Vi har fra Sametingets side bestemt oss for å arbeide hardt for fremme de samiske språkene i vår langtidssatsing “Giellalokten – Språkløftet”. Denne språkreformen skal være styrende for samisk språkpolitikk i mange år fremover.

Møteleder,
Jeg lurer på hva du gjorde på lørdagskvelden? Jeg gjetter på at du, som mange andre i denne salen, fulgte den norske Melodi Grand Prix finalen? Du stemte kanskje også mange ganger, slik jeg gjord?. Det passer svært godt at Europa akkurat i år, under FNs urfolksspråkår, får høre samisk i Eurovision Song Contest. Keiino-gruppa løfter samisk, et urfolksspråk til en stor arena og er en språkambassadør. For noen år siden var jeg i Aotearoa, der språket til majoritetsbefolkningen har tatt inn mange ord fra maorispråket. Har dere oppdaget at nordmenn har lært å si “lihkku beivviin” eller “lihkku beaivái» i forbindelse med nasjonaldagen vår, og at mange fremdeles husker “oru jaska beana”? Nå vil de kanskje lære “čájet dan čuovgga”? Jeg tror ikke på noen måte at dette vil løse våre utfordringer med språkene, men synliggjøringen av språkene er nettopp en del av strategien til Språkløftet. Vi er i mindretall, og det at samisk språk høres og synes er en påminnelse på at vi finnes.

Møteleder,
Vi behøver noen påminnelser på at vi finnes. Vi er mange som er skuffet over at norske myndigheter er i ferd med å gi tillatelse til Nussir om å starte gruvedrift i Kvalsund. Nærings- og fiskeridepartementet gav 14. februar Nussir ASA driftskonsesjon etter mineralloven. Regjeringen overser sjøsamiske og reindriftssamiske interesser med sitt vedtak, og vi ser at det av miljøhensyn er uansvarlig å gi tillatelse til gruvedrift. Sametinget har i to plenumsvedtak med et stort flertall sagt klart fra om at gruven til Nussir ikke kan starte opp. Staten har ikke tatt hensyn til oss i denne saken, og heller ikke til egne fagetater eller forskningsrapporter som støtter Sametingets syn.  

Fra Sametingets side arbeider vi nå med klagen som vi skal sende til regjeringen, og som går til Kongen i statsråd. Nussir-saken vil utvilsomt ha konsekvenser for de som driver med næringsvirksomhet i området, men det vil også medføre store konsekvenser for oss alle som samfunn: hvor mange inngrep kan vi og skal vi tåle på våre landområder og i våre kystområder?  I tiden fremover må vi for alvor vurdere alle muligheter. Fra Sametingets side må vi i hvert fall være forberedt på at denne prinsipielle saken prøves for norske domstoler – og vi må ha et sterkt politisk, faglig og økonomisk grunnlag for en slik situasjon. I de senere årene har vi også sett hvordan samiske saker blir anket til internasjonale menneskerettighetsorganer. En ting er sikkert, Nussir-saken synes ikke å stoppe her.

Møteleder,
Myndighetene fortrenger samisk næringsvirksomhet, som reindrift og fiskeri når de rydder plass til gruvedrift. Et vanlig argument i slike saker er samfunnsøkonomisk vekst. Norske myndigheter synes ikke å ta hensyn til eller overhodet å bry seg om de vekstmulighetene som er knyttet til samiske næringer. I Sápmi har vi både vilje og kunnskap til å lage arbeidsplasser for vårt eget samfunn.  

Det ser vi for eksempel i de kreative næringene. Kreativ næring er i nasjonal sammenheng en av næringene som øker raskest og er et av Sametingets mange innsatsområder. Sametinget har blant annet startet med bedriftsutviklingsprogrammet “Dáhttu”, og vi har også samarbeid med kommunene gjennom Hutkás Gielda-prosjektet, nå sist med Tana kommune. Intensjonen med dette prosjektet er å fremme næringer som er bygd på samisk kunst og kultur. Målet er å utvikle en modell og en helt ny arbeidsmåte som fremmer samarbeid, synlighet og aktivitet mellom kreative næringer og kommunen forøvrig. Kreative og kulturelle næringer har gode muligheter for vekst i Sápmi. Når vi styrker kreative næringer og verdiskapning, kan vi ved hjelp av det også styrke samisk kultur, samfunn og bosetting. Samtidig ser vi at det i alle bedrifter er ulike utfordringer som ikke er så enkle å løse ved hjelp av felles programmer. Derfor starter vi i år opp med et eget innovasjonsprogram for samiske bedrifter, som vi har kalt for “Faamoe”, der fem ulike bedrifter får målrettet hjelp og støtte for at bedriften skal vokse.

Møteleder;
Reindriftslovutvalget som Sametinget har oppnevnt i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund har i denne perioden kommet godt i gang med sitt arbeid. I tillegg til interne møter har de hatt møter med reindriftsutøvere fra Kautokeino og Karasjok. Formålet med møtene var å innhente forslag og lytte til reindriftsutøvernes erfaringer med reindriftsloven. Utvalget vil ferdigstille sitt arbeid i løpet av to år. Landbruks- og matdepartementet har ikke ønsket å delta i dette arbeidet, og de har klart signalisert at de holder på intensjonen om å endre på reindriftsloven til en viss grad stykkevis, paragraf for paragraf.

Departementet er forpliktet til å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget. I de siste fem årene har ikke Landbruks- og matdepartementet og Sametinget klart å bli enige i noen konsultasjoner når det gjelder lovendringer. Det viser hvor liten innflytelse vi i realiteten har til å påvirke disse prosessene. Men vi har ikke råd til å gi avkall på muligheten til å fortelle hva vi mener når staten nå går i gang med å endre loven. Ved å delta i konsultasjonene kan vi i hvert fall forsøke å påvirke statens reindriftspolitikk, og hvis ikke annet: motsette oss deres endringer offentlig.

Jeg ønsker å si til lovutvalget, det samiske samfunnet og reindriftsnæringen: Sametingets deltakelse i konsultasjoner skal ikke på noen måte begrense reindriftslovutvalgets arbeid fremover. Reindrifta er en urfolksnæring, og samiske perspektiver og meninger må tas hensyn til for å sikre støtte fra den samiske befolkningen og reindrifta. Vi ser med glede frem til fortsetttelsen av utvalgets arbeid når de ser nærmere på interne saker i reindrifta og vurderer endringer med legitimitet i næringen.

Møteleder,
Herved har jeg lagt fram sametingsrådets beretning om sin virksomhet, og takker for interessen.

Sametingsrådets beretning om virksomheten

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!