Aili Keskitalo holder tale på landsmøtet til NBR (Foto Eirik Larsen).jpg

Godt folk. Landsmøte og andre gjester.

Først vil jeg hedre Karasjok, og reindriftsutøvere i Karasjok ved Karasjok flyttsamelag, som er lokale arrangører og har tatt oss imot her i Karasjok.

Karasjok er nest største reindriftskommune i Norge, og Karasjok tettsted har alltid vært en viktig samlingsplass både for reindriftsutøvere og andre. Jeg sier det fordi Karasjok er mitt andre hjem, hvor min mor Biehttár-Heaikka Elle Máret kommer fra, og heldigvis trives jeg veldig bra her, fordi jeg tilbringer mye tid her som sametingspolitiker.

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg sammen med dere får anledning til å minnes og hedre de som omkom i Dunderland-ulykken.

I vår tiltredelseserklæring – Muohtačalmmit – sier vi at vi vil styrke og å utvikle reindriften som familiebasert næring og livsstil hvor bevaring av reindrifts-språket og kulturell bærekraft er grunnleggende. Samtidig vil vi sikre reindriften et økonomisk inntektsgrunnlag.

Reindriften er en næring vi er stolte av. Det er en av de viktigste samiske kulturbærerne og har også et stort potensial.

Vi vil sikre at naturen og miljøet fortsatt kan gi grunnlag for bosetning i generasjoner fremover. Primærnæringer som reindriften opprettholder både kultur og bosetting. Vi vet at reindriftsnæringens eksistens betinger fortsatt tilgang til og bruk av eksisterende arealer og fornybare ressurser. Næringens kulturelle og økologiske bærekraft og det økonomiske grunnlaget, er avhengige av tilgangen til reindriftsarealene.

Vi arbeider også for å styrke verdiskapningen gjennom mer videreforedling, matproduksjon og satsing på lokalmat gjennom utvikling av produkter, distribusjon og markedsføring.

Sametinget skal ha en aktiv reindriftspolitikk og vi har prioritert å styrke Sametingets administrative kapasitet i reindriftssaker ved å opprette en ny stilling.

Vi vil også forbedre dialogen med næringa, og derfor har vi hatt dialogmøter, for å følge opp Sametingets reindriftsmelding, og til høsten vil vi invitere til flere dialogmøter.

Vi vil også synliggjøre de positive sidene i reindriftsnæringen, og bidra til næringens omdømme, og derfor vil Sametinget også i år være med på å finansiere en pris til årets unge reindriftsutøver, med 15.000 kroner. Forhåpentligvis kan dette være starten på et langvarig samarbeid med NRL og NRLs ungdomsutvalg om prisen.

Endringer i reindriftsloven

Selv om det ser ut til å være enighet i Stortinget om reintallsreduksjonene, som særlig har vært aktuelt i Finnmark, mener vi at denne politikken har ført til mange paradokser som antakelig har gått tvers av det storting og regjering hadde som målsetninger, og som har ført til mange konflikter innenfor næringen.

  • Politikken viste seg å ha en reintalldrivende effekt, selv om målet var å redusere reintallet.
  • Det er flere reineiere nå enn før reduksjonene.
  • Mange unge sliter med å etablere seg i næringen.

Vi vet at man fra myndighetenes side vil endre loven på noen punkter, blant annet å endre formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres framfor økonomisk og kulturell bærekraft.

Jeg mener at reindriftsloven også i framtiden må anerkjenne at reindrift er en kulturutøvelse som er beskyttet av både folkerett og intern rett. Derfor bekymrer det meg at regjeringen ser ut til å tone ned eller fjerne dette helt sentrale elementet i reindriftsloven.

Fra Sametingets side mener vi at det må gjøres en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven, slik at vi får en lov med legitimitet i næringen og i det samiske samfunnet. I den forbindelse må reintallsreduksjonsprosessene evalueres og vurderes opp mot folkeretten.

I går på NRLs fagseminar fikk vi høre om Femunden-dommen. Den nylige avsagte Høyesterettsavgjørelsen om Femunden viser at reindriftsloven allerede er overmoden for en gjennomgang.

Høyesterett stiller spørsmål om reindriftslovens strenge ansvars- og erstatningsregler for reindriften er i strid med Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Høyesterett kommer deretter med en sjelden skarp anmodning: «det er behov for en snarlig revisjon av reindriftslovens regler om ansvar og erstatning»

Jeg forventer at regjeringen følger opp uttalelsen fra Høyesterett.

Vi vil ha en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven, ikke bare på enkeltpunkter som departementet foreslår. Vi vil sikre at en slik gjennomgang blir gjennomført og har satt av midler i budsjettet til å nedsette et utvalg sammensatt av Sametinget og NRL som skal gjennomgå dagens reindriftslov. Landbruks- og matdepartementet er invitert med i arbeidet, og i dialogen med departementet imøteser vi et tilsvarende initiativ fra departementets side.

Reindriftsstyret

Sametinget har ikke oppnevnt medlemmer til nytt reindriftsstyre 2018 – 2021. Vi har erfart at reindriftens medvirkning i styret ikke har fungert. Departementet har overprøvd styrets vurderinger og Sametinget kan ikke lenger være med på legitimere en forvaltning man ikke har noen reell innflytelse over.

Vår hensikt er ikke å opponere bare for å opponere. Vi ønsker å forbedre situasjonen, og vi er klare til å snakke med statsråden hvis statsråden er klar til en dialog med oss.

Rovvilt

Ved starten av dette møtet fikk vi høre en vakker joik om reinkalver. Sametinget vil sammen med NRL og Miljødirektoratet sette i gang et arbeid med å implementere erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen i forvaltningen av rovvilt. Det er fortsatt store tap på grunn av rovvilt, og på denne tida ser man hver dag grusomme bilder på sosiale medier. Noen synes det er ubehagelig, men vi skal tåle å se virkeligheten. Det er helt nødvendig å redusere tap forårsaket av rovvilt, slik at nærings- og kulturgrunnlaget er bærekraftig.

Konsultasjonsloven og avgiftslettelser

Det som er gledelig er at Sametinget i neste uke behandler lovfesting av konsultasjonsplikten. Vi mener at en lovfesting vil styrke samiske rettighetshaveres, blant annet reindriftsutøveres, stilling i blant annet inngrepssaker.

En annen positiv sak er at Finansdepartementet foreslår å gi avgiftslettelser for driftsmidler i reindriftsnæringen på linje med landbruksnæringen.

Rettssaker

Det er likevel ikke til å komme utenom rettsprosessene reindriften har stått i, i den siste tiden. Langesundsaken, Fosen og Jovsset Ante Sara-saken er noen av sakene hvor vi er skuffet over resultatene.

Å stå alene når utbyggere og myndigheter mangler vilje til å ivareta den samiske kulturen er vanskelig. Vi har derfor etablert en tilskuddspost der samiske rettighetshavere og andre som bistår rettighetshavere kan søke om økonomisk rettshjelp. I år fikk tre reinbeitedistrikter og én enkeltutøver støtte fra denne ordningen.

Samer som tar belastningen og en økonomisk risiko for å forsvare den samiske kulturen skal slippe å stå alene. De kjemper en kamp for oss alle, og derfor skal vi støtte de. Det er ingen tvil om at reindriften opp gjennom årene har stått i mange av disse kampen. Noen har også medført gjennombrudd for sameretten. Det er ikke tilfeldig at disse områdene som vi i dag kaller Sápmi, er reindriftsområder. Derfor vil jeg avslutningsvis takke dere for at dere har forsvart og forsvarer våre landområder – Sápmi – og vår kultur.

Lykke til med landsmøtet!

 

Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka deltar på landsmøtet til NBR (Foto Eirik Larsen).jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!