Sámedigge barggá vaj:

  • Sámegielaj háldadimguovllo vijdeduvvá, bagádallamij ja aktisasjbargo suohkanij oajválattjaj baktu.
  • Ienep giellaarena ásaduvvi, barggamin sáme giellaguovdátjijt ásadittjat ja dårjav sierra gielladåjmajda vaddet.
  • Vaj sámegiela galggi viesso giellan adjáj åvddålijguovlluj liehket, vuorodime mánájt ja nuorajt. 
Keskitalo, Aili.jpg

President
Parti: NSR

Sáme giellaguovdátja

Sámedigge njuolggadårjav sáme giellaguovdátjijda vaddá.Giellaguovdátja ietjasa dåjmaj baktu li ållu guovdátjin sámegielav ietjasa lagámus birrasijn tjalmostahttemin. Sámegielaj vidjura li moattelágátja guovlos guovlluj. Sámegiela vidjura li moattelágátja guovlos guovlluj. Giellaguovdátja gæhttji vidjurijda ietjasa guovlojn ja álgadi dåjmajt hiebadum dárbojda gen ga guovlon. Aktisasj gájkka giellaguovdátjijda la huoman ulmme sámegielajt tjalmostahttet ja viehkedit vaj sámegiela bisoduvvá ja åvddånahteduvvá.

Jus sidá ienep diedojt giellaguovdátjij fálaldagáj birra, guládalá njuolgga:

25.1.2012
Last ned

Evaluering av samiske språksentre

Rettigheter

Den samiske folkegruppen i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og sitt samfunnsliv.

  • Alle har rett til svar på samisk når de henvender seg til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet for samisk språk.
  • Alle har rett til å bruke samisk i rettsvesenet.
  • Alle som ønsker å bruke samisk overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. 
  • Samiske barn under barnevernets omsorg har rett til å bruke sitt morsmål. 
  • Alle har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet.
  • Ansatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap.
  • Alle har rett til opplæring i samisk i grunnskolen og i den videregående skole.
Lover og forskrifter som omhandler samisk språk

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven):

Kapittel 3. Samisk språk.

Forskrifter som hører til Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) som omhandler samisk språk:

Forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk

Forskrift til samelovens språkregler

Forskrift til rett om opplæring i samisk

Lov om stadnamn:

Lov om stadnamn

Forskrift til lov om stadnamn

Sámegielaj háldadimguovllo

Sámegielaj háldadimguovlon li sámegiella ja dárogiella avtaárvvusasj giela. Dát merkaj, gájkajn la riektá dievnastusájt sámegiellaj oadtjot gå válldi aktijvuodav almmulasj ásadusáj ma li sámegielaj háldadimguovlo sisbielen.

Sámegielaj háldadimguovlon li Guovdagæjno, Kárášjågå, Deanu, Unjárga ja Porsáŋgo suohkana Finnmárkon, Gáivuona ja Loabága suohkana Tråmsån, Divtasvuona ja Aarborte suohkana Nordlándan, Snåasa ja Raavrevijhke suohkana Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjïelten. 

Njieljja nuorttalamos fylkasuohkana, Finnmárkko, Tråmsså, Nordlánnda ja Noerhte-Trøøndelaage gulluji aj háldadimguovlluj.  

10.10.2016
Last ned

NOU 2016: 18 Kortversjon, fire språk/NOU Nöörjen byögkeles salkehtimmie 2016: 18/VAT Vuona almulasj tjielggidusá 2016: 18/NAČ Norgga almmolaš čielggadeamit 2016: 18

Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
Raeriestimmie laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie saemien gïelide
Oajvvadusá láhkamærrádusájda, dåjmajda ja årnigijda sámegielaj vuoksjuj
Sámegielaide evttohuvvon láhkamearrádusat, doaibmabijut ja ásahusat

15.2.2016
Last ned

Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Sametinget

16.9.2015
Last ned

Utredning. Kommunereformen og samiske interesser

Samiske stedsnavn

Stedsnavnloven gir bestemmelser om stedsnavn i offentlig bruk. Loven gjelder i hele landet og dermed også i hele det samiske språkområdet. Stedsnavnloven skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Det stilles krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn.

Sametingets stedsnavntjeneste:

Sametingets stedsnavntjeneste tilbyr informasjon og hjelp i arbeidet med samiske stedsnavn. 

Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten.

Det samiske området i Norge er i stedsnavnloven språklig sett delt i tre deler, slik at man i det sørsamiske området normerer stedsnavnene i følge sørsamisk rettskriving, i det lule- og pitesamiske området brukes lulesamisk rettskriving og i det nord- og østsamiske området brukes nordsamisk rettskriving. Nord-, lule- og sørsamisk er offisielle språk i Norge med egen godkjent ortografi. Østsamisk har også egen godkjent ortografi.

Sametinget har oppnevnt stedsnavnkonsulenter for nord-, lule-, og sørsamiske stedsnavn:

Nordsamisk: Jonny Inge Nutti  og Ardis Ronte Eriksen                        

Lulesamisk: Kåre Tjihkkom

Sørsamisk: Ole Henrik Magga

Sámi Giellagáldu

Språkgrensene for de samiske språkene følger ikke riksgrensene. Forutsetningene for en helhetlig språkpolitikk er at det er samarbeid over grensene. Sametingene i Sverige, Finland og Norge igangsatte et treårig grenseoverskridende samarbeidsprosjekt. Videreføringsprosjektet Sámi Giellagáldu er det samiske folkets felles og samtidig øverste vedtaksorgan i spørsmål som vedrører samiske språk. Sámi Giellagáldu er et underliggende organ til Samisk Parlamentarisk Råd.

Tilbyr språkhjelp

Sámi Giellagáldu er et faglig sakkyndig organ, som tilbyr språkhjelp og veiledning i spørsmål som gjelder bruken av de samiske språkene. Sámi Giellagáldu godkjenner nye termer, vedtar normering, språkrøkt, stedsnavn, utvikling av språket og navnetjeneste og gir informasjon om de samiske språkene.

Språkbrukerne kan sende språkspørsmål til Sámi Giellagáldu via facebook-siden eller via e-post. Sámi Giellagáldu tilbyr språkhjelp i forbindelse med sør-, lule- og nordsamisk og også enaresamisk og østsamisk.

Riektačállinrávvagat-heftet tar for seg de viktigste rettskrivningsregler, så som bruken av skilletegn, om når og hvordan tegner som komma, punktum, tre punktum, semikolon, spørsmålstegn, utropstegn, skråstrek og andre skrivetegn skal brukes. I heftet finner man svar på de vanligste språkspørsmål.

Mer informasjon om virksomheten til det felles nordiske språkorganet finner du på hjemmesidene til Sámi Giellagáldu.

13.4.2016
Last ned

Riektačállinrávvagat

11.9.2014
Last ned

I forbindelse med Sametingets språkkampanje ”Snakk samisk te mæ” er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.

Fakta om samiske språk

Samisk hører til den uralske språkfamilien og blir snakket i Norge, Sverige, Finland og Russland.

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien.

De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Riksgrensene er trukket på tvers av språkgrensene. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.

I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk.

Samiske språk er beskyttet av blant annet ILO-konvensjon 169, Norges grunnlov, Stedsnavnloven, Samelovens språkregel i Norge og gjennom opplæringsloven.

Internasjonalt er samiske språk beskyttet av blant annet nordisk språkdeklarasjon og European Charter for Regional and Minority Languages.

Se mer fakta om samiske språk på internettsiden til Store norske leksikon.

13.4.2016
Last ned

Riektačállinrávvagat

11.9.2014
Last ned

I forbindelse med Sametingets språkkampanje ”Snakk samisk te mæ” er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, oversatt til norsk.

25.1.2013
Last ned

Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk

Språkteknologi

Sametingsrådet samarbeider med ulike forsknings- og utviklingsaktører for å styrke det språkteknologiske tilbudet innen alle de samiske språkene. De samiske språkene trenger språkbrukere, og aktive språkbrukere behøver moderne hjelpemidler for data, nett og mobile enheter.

Divvun-prosjektet og talesyntese for nordsamisk språk er begge viktige språkprosjekter som i sin tid ble etablert i Sametingets regi, men som nå er overført til UiT Norges Arktiske Universitet. Sametinget samarbeider om allerede eksisterende og nye prosjekter for å øke antallet og kvaliteten av teknologiske språkverktøy.

Språkkampanjen Snakk samisk med barnet

Sametinget har satt i gang en ny språkkampanje Snakk samisk med barnet. Formålet med kampanjen er å belyse temaet språkvalg for barn, og to-/flerspråklighet.

 

30823027501_11509ee7b7_k.jpg

Språkambassadørene, språkforsker Berit Anne Bals Baal og Aili Keskitalo, som da var sametingspresident (Foto Jan Roger Østby)

Valg av språk til sitt barn er kanskje ikke alltid et ukomplisert valg, og mange opplever endel problemstillinger i forbindelse med det. Sametinget vil bidra til bevisstgjøring blant foreldre om språkvalg, spre informasjon og veiledning samt være til støtte for foreldre.

Sametingets hovedmål for utvikling av samiske språk er å øke antall språkbrukere og øke bruken av samiske språk. En av våre hovedoppgaver er å arbeide for at samiske språk styrkes og utvikles i fremtiden, og som del av dette har Sametinget satt som mål å arbeide for at samiske språk overføres mellom generasjoner hjemme.

I forbindelse med kampanjen har Sametinget rekruttert flere foreldre som har ulike erfaringer med språkvalg og de vil dele sine historier på lanseringen og de skal jobbe med kampanjen fremover.

Kampanjen har en egen Facebook-side.

Det er også laget baby-pakker til nybakte foreldre som skal deles ut på helsestasjoner. Pakken inneholder et veiledningshefte om kampanjen, et lite sanghefte, body og smekke, med kampanjens logo på.

Les mer om tospråklighet og barns språkutvikling:

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!