Kronikk: – La det norske samfunnet få innblikk i den samiske språkhverdagen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen oppfordrer alle som bryr seg om de samiske språkene om å la sin stemme bli hørt overfor regjeringen før høringsfristen er ute.

pressebilde_larsfilippaulse_foto_åsepulk.jpg

Ođas | Almmuhuvvon

Kronikken er publisert i Hålogaland  Avis.

De samiske språkene i Norge er karakterisert som truede språk. Antall grunnskoleelever med samisk som førstespråk har gått ned med ti prosent siden 2006, og svært mange faller fra når de går over til videregående skole. Det er en dyster utvikling som vi må snu. I disse dager er NOU 2016: 18 Hjertespråket ute på høring, ført i pennen av et regjeringsoppnevnt utvalg. Rapporten inneholder over hundre anbefalninger og forslag til tiltak for samiske språk rettet både til regjeringen og Sametinget. Tiltakene handler om retten til å kommunisere på sitt morsmål i møte med det offentlige Norge. Det samiske folk har ifølge folkeretten en kollektiv rett til å bestemme over de samiske språkene. I tillegg har vi som enkeltmennesker rett til å lære oss språket vårt, og til å bruke det både privat og i det offentlige rom. Det er en rett som vi så altfor mange ganger ikke får oppfylt.

Fra Sametinget sin side har vi nylig lagt bak oss en rekke med høringsseminarer om Hjertespråket-utredningen. Vi har besøkt sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske språkområder hvor vi har fått innblikk i svært ulike utfordringer. Jeg har hørt historier fra skolehverdagen der det stadig blir færre og færre samisklærere, som igjen bruker utallige dugnadstimer på å oversette læremateriell fra norsk til samisk fordi de ikke har et valg. Jeg vet også at det sitter fortvilte foreldre rundt omkring i landets kommuner som sårt skulle ønske at det fantes en samisk barnehageplass til sitt barn. Disse historiene forteller om en daglig kamp for å sikre at det samiske språket får en plass i en hverdag hvor det meste ellers foregår på norsk.

Vi har heldigvis noen kommuner der det samiske fortsatt står svært sterkt. Et av dem er Kautokeino, hvor Sametinget avholdt et høringsseminar. I denne kommunen snakker de aller fleste samisk: på legekontoret, hos politiet og i kommunen. I skolegården leker barna på samisk.

Det er noe som det samiske samfunnet ikke kan ta for gitt. Samer flytter på seg, og stadig flere av oss bor i norske byer og kommuner hvor det samiske kun er en av mange minoriteter. Da er det spesielt viktig å skape arenaer som gir rom til det samiske. NOU 2016: 18 Hjertespråket peker på viktigheten av å rette en særlig innsats mot barn og unge. Et av forslagene går ut på at alle kommuner i hele landet skal ha en lovfestet plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud til alle samiske barn dersom foreldrene ønsker det. Et annet forslag handler om å sikre at elever får et gjennomgående samisk opplæringstilbud fra grunnskolen til videregående skole.

For den norske majoriteten, som allerede får alle offentlige tjenester på sitt morsmål, kan slike tiltak virke både kontroversielle og unødvendige. Men en nordmann behøver aldri å måtte be om at samfunnet trer støttende til for å sikre at barna lærer seg norsk. Det er et gode og et privilegium som norsktalende allerede har. Mange av tiltakene i utredningen forsøker å jevne ut noe av den urettferdigheten som samer i Norge lever med hver eneste dag.

Forslagene bunner i det som også er Sametingets hovedmål for utviklingen av samiske språk; å øke antall språkbrukere og å øke bruken av de samiske språkene i samfunnet. Det krever en felles innsats. Å møte en forståelse for det samiske språket i det offentlige Norge – enten i helsesektoren, justissektoren eller i skolesektoren – betyr at vi blir anerkjent og sett på lik linje som enhver nordmann. Når vi er på vårt mest sårbare, så behøver vi å kunne kommunisere på vårt følelsesspråk, uavhengig hvor vi bor.

Alt dette vet vi. Nå er det viktig at denne kunnskapen kommer ut til storsamfunnet. Vi ber om forståelse av majoriteten, men da må vi også gi dem et innblikk i hvordan vår språkhverdag utarter seg. Allerede 15. mars går fristen ut for å sende inn sitt høringssvar til regjeringen om NOU 2016: 18 Hjertespråket. Jeg vil oppfordre privatpersoner, samiske organisasjoner, institusjoner og næringsaktører – kort sagt alle som bryr seg om de samiske språkene, om å si sin mening. For deg som er mor eller far til et samisk barn, fortell regjeringen hvorfor det er viktig at ditt barn får plass i en samisk barnehage eller hvorfor ditt barn bør ha tilgang til digitale apper på samisk. Gå igjennom forslagene i utredningen og skriv inn om du er enig i dem. Hvert eneste svar teller! For tenk etter; hvis du ikke sier det, hvem skal si det for deg? Hvis det samiske samfunnet ikke anser disse tiltakene som nødvendige og gode, hvordan kan vi forvente at storsamfunnet mener det? Et enstemmig språkutvalg bestående av mange som ikke selv har samisk som sitt språk, anbefaler med denne utredningen norske myndigheter å iverksette mer enn hundre tiltak for våre hjertespråk. Nå er det på tide at vi samlet stiller oss bak før det er for sent.

Lars Filip Paulsen, sametingsråd

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!